Det har nok blitt for få turer til Steinberg selv om jeg har bodd på Toten i over 60 år. Men de siste årene har jeg blitt litt flinkere. Jeg har kost med med nistekurv på høsten og samtidig plukket fargerike lønneblader. Det er avstressende og man kommer seg ut i naturen. Også blir det jo til at man tenker litt på hvordan det var for de som faktisk levde og bodde der. Men det har blitt den faste runden over hovedtunet og videre opp til Øverjordet og kanskje en tur nedom sætra.
Alltid idyllisk ved vatnet på sætra
Jeg er jo ekstra glad i hage, men har fram til i dag ikke vandret i landskapshagen på Steinberg, så det var virkelig på tide.
En av de smale alléene i landskapshagen
De forskjellig aksene med samme type trær på hver side som enten ender opp i en liten benk eller i et vakkert lysthus
Ett av de to okerfargede lysthusene i landskapshagen.
i nærheten av hovedhuset finner vi også lindelysthuset der sollyset siles fint gjennom lindebladene
Det blir til at jeg tenker på hvorfor det ikke finnes flere landskapshager på Toten. Vi har vel egentlig plass? Hva med å plante trær og få en landskapshage både for deg og generasjonene etter deg. Når landskapshagen på Steinberg ble anlagt fantes det ikke gressklippere, så jeg tror neppe at det var sirlig kortklippet plen mellom trærne. I stedet fikk en naturlig bekk lov i finne sin veg gjennom parken. Så om du har en “fotballbane” med robotkliper kan du kanskje heller vurdere landskapshage med trær i akser og allér og et lindelyshus. Det er ikke sikkert det er så mye mer arbeid enn å “passe på” robotklipperen. Også kan hagen din faktisk binde en god del karbon til glede for både deg og de som kommer etter…
