Innesysler

Selv om jeg har store planer for hagen for høsten, må jeg innrømme at innsysler opptar meg mer og mer om dagen. Kveldene blir mørkere og det er koselig å tenne lys og sette seg ned med håndarbeid. Lysekronene i lysthuset som blir laget på Toten er jeg godt fornøyd meg og angrer ikke på at jeg valgte den i stedet for prismekrone selv om jeg også er svak for det.

Nå er tiden inne for at Helen syr seg ny sommerkjole. I dag har jeg derfor vært på jakt etter et passende bomullsstoff. Jeg tok turen til Grinakervev på Brandu. Det var en veldig hyggelig opplevelse med trivelig betjening, flotte omgivelser og imponerende produkter. Jeg greide ikke bestemme meg for stoff, så nå er jeg i tenkeboksen med stoffprøver.

Som vanlig må jeg forevige azaleane mine. De gir meg mye blomsterglede hvert år.

Nå har jeg startet nedtellingen til høstens store begivenhet for meg. Jeg har nemlig meldt meg på dette fotokurset.

Ferdig duk – og svarthyllkrans


Endelig ble jeg ferdig med et håndarbeidsprosjekt jeg har holdt på med siden i sommer. Det startet med at jeg planla å hekle en duk bestående av flere sammenheklede firekanter. Men så fant jeg ut at jeg syntes mønsteret ble litt ødelagt ved å sette bitene kant i kant. Løsningen ble at jeg heller laget åpninger i en linduk og festet firekantene inn i disse. Kantene på duken er vanlig hullsøm, men jeg heklet enn rad rundt der jeg heklet inn noen bergkrystaller. Linstoffet er som vanlig kjøpt på Kjolesenteret på Lillo

Oppå duken har jeg en av mine Marimekko-skåler. Jeg synes de er så fine og anvendelige, og en ny farge står alltid på ønskelisten min. I dag tok jeg inn den siste rosen på ‘Mme Boll». Jeg kjøpte den som barrotplante i vår og den har virkelig vokst og utviklet seg til en pen liten busk som også remonterer bra. Himmelsk duft også.
I dag kjøpte jeg med meg en erica for å ha å pynte opp med. Jeg planla å bruke noen av kvistene av den sammen med blant annet svarthyll til å lage en krans. Men når jeg hadde funnet svarthyllkvister gikk jeg forbi en krypende einer jeg har i hagen. Den er en av de få vintergrønne vekstene jeg har med blåaktige nåler. Da ble det einer i stedet for erica sammen med svarthyll.

Det midterste bildet viser en annen liten Marimekko-skål. Den er fylt med de blanke fine bærene til et prydepletre.

Kranser – atter en gang


I morgen er hagen min igjen åpen. Etter ukas regn er den dessverre ikke så blomstrende som forrige helg. I dag har jeg forsøkt å ordne litt opp i den, men den må nok betegnes som rufsete. Nå ser man i hvert fall hvilke planter som holder koken selv om det har regnet i dagesvis. Selv om jeg burde har jobbet i hagen, fikk jeg så lyst til å binde noen kranser. Den ene er kun av rødkløver og den andre er laget av rødkløver og neser fra lønn.

Midtsommerkrans



Inspirert av blant annet Peder Balkes Hus har jeg kost meg med å lage en midtsommerkrans i dag. Vi har nemlig vært så heldige å bli invitert på Canzone Napoletana på Simenstad Gard. Og nå som det snart er midtsommer tenkte jeg det var koselig å ha med en liten blomsterkrans. Dessverre holder ikke disse kransene seg så lenge, men i denne har jeg kun brukt stormarikåpe og buksbom, så jeg håper den kan pynte opp i noen dager.

Ellers holder jeg på med å gjøre i stand til åpning av besøkshagen nå på lørdag. I år ser det ut til at plantene blomstrer en del seinere sammelignet med årene før. Det er kanskje ikke så rart ettersom vi har hatt lite med ordentlig sommervarme ennå.
Så de som har lyst til å få med seg hovedblomstring av roser må nok vente til neste helg, eller muligens til juli. Jeg skal gi rapporter om hva som blomsterer etter hvert her på bloggen.

Flere kranser

Som kanskje flere vet, så har jeg mer eller mindre dilla på malurt. Jeg har etter hvert fått mange forskjellige typer i hagen min, og alle har absolutt prydverdi. Nå på høsten har den vanligste malurten Artemisia absinthium
sine noe uanselige gule blomster. Min de finnes i mengder, og jeg synes de har prydverdi blant annet til å lage kranser.